Et dusjkabinett er en ferdig enhet med bunn, vegger og dør. Et dusjhjørne og en dusjvegg er glassvegger som settes på et eget dusjkar eller direkte på et gulv med sluk. Valget avhenger mest av gulvet: et kabinett og et dusjhjørne på kar har egen bunn med utløp, mens en dusjvegg og et dusjhjørne uten kar forutsetter at selve gulvet er bygget som våtrom med fall mot sluk.
Hva som skiller de tre
- Dusjkabinett: bunn (dusjkar), glassvegger og dør i én enhet. Noen modeller har tak og eget panel.
- Dusjhjørne: to glassflater, ofte en dør og et fast panel, som settes i hjørnet av rommet. Rommets egne vegger er de to andre sidene.
- Dusjvegg: ett fast glasspanel, noen ganger med dør, som avgrenser en åpen dusjsone på gulvet.
Gulv, bunn og fall
Et dusjkar har utløpet innebygd, så vannet renner til sluket i karet. Uten kar må gulvet ha fall mot et sluk, og tettesjiktet må gå opp på veggene. Dette er våtromsarbeid som gjøres av fagfolk, og arbeidet dokumenteres. Hvor stort fallet skal være, følger av regelverket og bransjens veiledning, og den som bygger gulvet kjenner kravene. Hvilke krav som gjelder for ditt bad, avklarer du med et godkjent våtromsfirma eller kommunen.
Ved bytte fra dusjkabinett til dusjhjørne kan du ofte beholde karet og bare bytte veggene, så lenge kar og hjørne har samme mål. Fjerner du karet for å få et flislagt dusjgulv, må gulvet bygges om, og plasseringen av sluket avgjør hvilken størrelse og plassering som er mulig. Noen kabinetter har egen armatur og eget panel, og da må vanntilkoblingen flyttes sammen med dusjen.
Størrelse og plassering
Ingen enkelt størrelse er standard. Kvadratiske hjørner er vanligvis 80 x 80 eller 90 x 90 cm, og rektangulære kabinetter har blant annet målene 70 x 90, 80 x 90 og 140 x 90 cm. Et dusjhjørne på 95 cm gir mer albuerom enn de minste målene. Et kabinett på 80 x 90 cm er rektangulært, så bredde og dybde må sjekkes mot rommet. Dusjer på 70 cm i bredde passer der plassen er knapp, men gir mindre albuerom. Sjekk også at døren får plass til å åpne.
En hjørnemodell trenger to av rommets vegger. Midt på en vegg trenger du en løsning med tre sider, for eksempel en nisje, eller en dusjvegg i en åpen dusjsone.
Hvilken passer når
- Eksisterende kar eller kabinett: et dusjhjørne på det gamle karet krever ingen ombygging av gulvet, hvis målene stemmer
- Nytt flislagt gulv: dusjvegg eller dusjhjørne uten kar, med tettesjikt og fall mot sluk
- Dusj midt på en vegg: dusjvegg eller en nisje med tre sider
- Smalt bad: skyvedør eller innfellbar dør, fordi en slagdør trenger plass utenfor
Dører, tak og damp
Slagdører trenger plass utenfor dusjen. Skyvedører tar ingen plass utenfor, men gir en smalere åpning. Innfellbare dører brettes sammen og tar mindre plass enn en slagdør. Et kabinett med tak samler mer av dampen, mens dusjhjørne og dusjvegg slipper den ut i rommet, så ventilasjonen i rommet må være i orden.
Elektriske deler i et kabinett, som lys og vifte, kobles av en registrert elektriker. Rørleggeren tar seg av blandebatteri, vannrør og avløp.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på dusjkabinett og dusjhjørne?
Et dusjkabinett er en ferdig enhet med bunn, vegger og dør. Et dusjhjørne er bare glassveggene og settes på et dusjkar eller på et gulv med sluk. Kategoriene for dusjkabinett og dusjhjørner viser modellene side om side.
Kan jeg bytte fra dusjkabinett til dusjhjørne?
Ja, og du kan ofte beholde dusjkaret hvis målene stemmer. Vil du ha flislagt gulv uten kar, må gulvet bygges om etter våtromsreglene.
Hva er standard størrelse på en dusj?
Det finnes ingen fast standard. Vanlige kvadratiske mål er 80 x 80 og 90 x 90 cm, og rektangulære varianter går fra 70 x 90 cm og oppover.
Kan et dusjkabinett uten bunn stå rett på gulvet?
Bare hvis gulvet er et våtromsgulv med tettesjikt og fall mot sluk. Da fungerer veggene som en dusjvegg eller et dusjhjørne, og gulvet tar imot vannet.
Hvilke krav gjelder til våtrom med dusjkabinett?
Våtrom bygges etter byggereglene og bransjens veiledninger, uansett hvilken dusjtype du velger. Et godkjent våtromsfirma vet hva som gjelder for ditt bad.